Bare i løpet av min tid så har vi hatt diskusjonen om kvinnelige prester (ikke minst biskoper), barn født utenfor ekteskap og at homofile i det hele tatt skal kunne ta seg verv i kirken.
Det har sikkert vært mange flere saker, men det er disse sakene jeg husker best. Før dette har det vært en mengde saker som kirken med bibelen i hånd har fortalt oss hvor syndige vi er og at vi vil havne i helvete og pines til evig tid hvis vi ikke følger deres formaninger og retter oss etter kirkens menn.
Noen eksempler: Barn som var født utenfor ekteskap var i prinsippet foreldreløse barn, og ble behandlet deretter.
Hvis noen av disse barna døde pga. sykdom eller ulykker kunne de ikke gravlegges på kirkegården, men ble lagt i en fellesgrav utenfor kirkegården uten navn.
Dette sier litt om hvilket menneskesyn kirken hadde om uskyldige barn i en ikke for fjern fortid.
Men, det jeg prøver å komme fram til er at det opprinnelige budskapet som kirken hadde, da de mener at de leste bibelen slik det var tiltenkt fra de som skrev den blir mer og mer vannet ut etter som tiden går.
Men hvorfor står de ikke på sitt, det er jo de som har lest boken nøye og kan fortelle oss andre hva som er synd og ikke synd.
Hvorfor er de ikke samstemte og står på sitt?
Hvorfor må de tilpasse seg folket som ikke på noen måte har kjennskap til bibelen på samme måte som de?
Er de usikker på egen lærdom? Kan de ha tatt feil likevel?
Eller er det rett og slett at de er livredde for å miste fotfeste og få den store majoriteten av befolkningen mot seg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar